Trioen med Trondheims superpianist Vigleik Storaas, bassist Palle Danielsson og «special guest» trommeslager Jack DeJohnette, ble en skikkelig superkonsert og Jazzfests absolutte høydepunkt på superlørdag i Dokkhuset.
Foto: Siril Monteiro
At vi i Stiftstaden skal få oppleve en slik konsert er både fantastisk og historisk unikt. Det finnes nok en del pianister i verden som kunne ha kommet godt i fra et møte med verdensnavn som DeJohnette og Danielsson. Men Storaas har ikke bare nivået og kapasiteten inne. Han har også noe personlig og egenartet å komme med. Han går ikke ut defensivt og forsvarer sin plass i denne superkonstellasjonen med kun det nødvendige, men direkte utfordrer med sin frodige frasering, store harmonikunnskap og dristige låtvalg.
Og slikt blir det god musikk av. Det var heller ikke det enkleste materialet Storaas hadde plukket ut til denne krevende konserten, men de tre mesterne navigerte skråsikkert i vanskelig farvann uten tegn til havari og nødprosedyrer, tiltross for deres ferske bekjentskap.
Palle Danielsson er en av de virkelige store internasjonale bassistene gjennom tidene med en en utrolig evne til å improvisere og foredra. Han innehar dessuten den vakreste basstonen i verden. Vi har i allefall ikke hørt noe flottere kommet fra Dokkhusets scene, ever.
Det finnes heller ikke gode nok superlativer når man skal beskrive verdens fremste trommeslager av i dag: Jack DeJohnette. Hans make finnes ikke. Den måten han tenker musikk på er for en skole å regne, og strekker seg langt utover det å behandle et trommesett.
Det ble gjort opptak av konserten og det skal bli spennende å se hva resultatet vil bli dersom det blir plateutgivelse. Men det vi håper på er at dette er en begynnelse på et samarbeid i et lengre perspektiv mellom de tre originale jazzmusikerne. Tenk hva som kan komme hvis de får litt mer tid til å bli kjent med hverandre og jobbe over tid.
Da snakker vi om musikk av en annen verden.
Ove Bjørken
Les Adresseavisens anmelder Trygve Lundemo her
