Trondheim Symfoniorkester og Stian Carstensen: Verdensmusikk uten grenser.
Foto: Ole Martin Wold
Hva annet kan man kalle Eidsvolds multimusikalske fenomen Stian Carstensen enn verdensmusiker. Han er i stand til å spille all verdens musikk på all verdens instrumenter uten noen form for begrensning.
Fredagens konsert med Trondheim symfoniorkester og den svenske dirigenten Mats Rondin, og delvis Svartlamon Hardkor, var internasjonalt både hva innhold og kvalitet angår. Vi fikk høre sprudlende musikklek i stil av kinesisk, indisk, amerikansk, bulgarsk, norsk, you name it, alt sammen framført i fri og uhemmet utfoldelse, og ikledd en herlig dose humor og selvironi.
Nettopp Carstensens ujålete form har muligens ikke gitt ham full kreditt hva seriøsitet og status angår, men dette skapet ble ettertrykkelig satt på plass i og med denne konserten, en begivenhet han selv betegnet som «Stormannsgalskap satt i system».
Især flott var det å oppleve hans vare og inderlige bulgarske låt spilt på en pæretrefløyte med henførende strykere bak. Carstensen har som kjent overveiende forkjærlighet for «fortendeler» og hurtig musikk, men her fikk vi også oppleve hans mer lyriske side, noe han absolutt burde ta fram litt oftere.
Hans lokale vise og reinlendervariant av hvordan lungemos blir til, var nok sterk kost for de mange som hadde planlagt et restaurantbesøk etter konserten, men viser også at Carstensen også har et stort potensial som leverandør av elleville revyviser. Man kan spørre seg om det i hele tatt finnes utøvere nasjonalt og internasjonalt med en slik bredde og kapasitet som Carstensen innehar.
Hvis FN noengang skulle finne på å ansette en musiker som kunne representere organisasjonen kulturelt, er jeg sikker på at unike Stian Carstensen etter prøvespill ville bli innstilt som nr. 1. For det er han – en ener!
Ove Bjørken
