Foto: Marianne Berg Nilsen

Wayne Krantz & co lagde på Blæst tirsdag kveld en skikkelig festaften for et publikum med sans for groove og trøkk. Ringside var også en god del av byens rockete gitarmiljø som i denne anledning så muligheten til å plukke opp noen ”licks and tricks”- og det fikk de til gangs, av en type musikkuttrykk  som kan sies å være både primitiv og avansert på en og samme tid.

Krantz har på dagens internasjonale rock/jazzscene kultstatus og er en type gitarist med hovedvekt på det rytmiske og groovemessige i triocombosammenheng. Krantz må utvilsomt gå på et eller annet som kalles ”rockstasy”, for låtene er mer groover enn komposisjoner hvor rå drive og rytmisk frasering står i høysetet i et vertikalt perspektiv. Selv om Krantz i sin lydbehandling intenst bruker ulike effekter som wah wah, distortion,  modulator, etc. etc, er han likevel rett og slett en progressive ”beatgitarist” som bader i et vannvittig trøkk og power fra trommeslager Gary Novak og bassist Tim Lefebre. Det mer rocketilstanden enn jazzånden som dyrkes i denne settingen, med et trøkk av en annen verden som fillerister tilhørerne. Kanskje konserten ga enkelte sarte ører en liten forsmak på tinnitus også, ikke vet vi. Men publikum lot seg ikke skremme av litt volum. De digget det stort!

Man kan høre fragmenter fra både Hendrix, Holdsworth og J. Beck i Krantz spill, men han går sine egne veier videre fra disse forbildene. Krantz vil nok fortsatt være en toneangivende, eller skal vi si rytme- og groovangivende gitarist i lang tid fremover.  For Krantz er i bunn og grunn en musiker som spiller trommer på gitar.

Tekst: Ove Bjørken

PS: Også Adressa lar seg begistre av Krantz, les mer her: “Gitarhelt i særklasse”