Jeg tilbragte helga 15.-17. mars på Voss. Dette vakre stedet som har drevet jazzfestival siden 1973. Jeg har spilt på Vossa Jazz i min ungdom: med Stubø/Bjørklund Kvartett (Thorgeir Stubø, gitar, Terje Bjørklund, piano, Dag Einar Aasen, bass og gjest Svein Erik Gaardvik, congas). Året var 1980, og det var en dobbeltkonsert hvor vi varmet opp for duoen Rune Gustafsson/Niels Henrik Ørstedt Pedersen. Året etter spilte jeg i sekstetten Matarese Circle (Tore Brunborg, Nils-Petter Molvær, Frode Alnæs, Dag Arnesen, Kåre Garnes). Som festivalorganisator har jeg vært observatør og publikummer på Vossa Jazz de senere år.

Å besøke andre festivaler er inspirasjon til tusen, og lærerikt. Trude Storheim med sin gode stab driver et utrolig bra arrangement med flott program og godt besøkte konserter. Den store andelen folkemusikk på programmet gir festivalen egenart, og barneprogrammet er imponerende. Vossa Jazz lyser opp det norske festivallandskapet.

Et nytt kapittel i Trondheim Jazzorkesters suksesshistorie ble skrevet.
Lørdag kveld benket vi oss i Fraktgodsen og sitret av forventning til hva Eirik Hegdal og Trondheim Jazzorkester skulle levere denne gangen. Forventningene ble innfridd til fulle. Dette orkesteret er uten fast besetning, men har til enhver tid et skreddersydd crew, designet for prosjektets karakter og innhold.

Denne gangen med Kirsti Huke – vokal, Martin Küchen – saksofon, Eivind Lønning – trompet, Øyvind Brække – trombone, Maria Kannegaard – piano, Ole Morten Vågan – kontrabass, Tor Haugerud – trommer,
 Mattias Ståhl – vibrafon og munnspill
, Ola Kvernberg – fiolin, Marianne Wedset – lysdesign 
og “da Wind Chi” (Bengt Carling og Kerstin Lindgren) – dekorasjon og performancekunst. Ensemblet opptrådte nesten helt akustisk, og brukte hele konsertlokalet som arena. To kunstnerklovner sammen med en godt gjennomtenkt visuell profil, et spennende repertoar (hvor nesten samtlige bandmedlemmer har gitt sine bidrag) og et godt regissert show tok publikum med storm. Maken til energi er det lenge siden jeg har opplevd.

Jeg mener at TJO er et av landets mest spennende orkestre, uansett sjanger. Bandet opererer i overskridende landskap, noen ganger i retning av ny musikk, andre ganger i kammermusikkverdenen, sjelden i rent klassisk storbandformat. Orkesteret er fleksibelt og tør å gå nye veier. Hvilket annet profesjonelt orkester i Norge har hatt maken til produksjon og aktivitet med en så begrenset offentlig finansiering?

Min bønn til politikerne: gi orkesteret et bedre økonomisk fundament slik at folk fra alle verdenshjørner får oppleve bandet. Ensemblet som spilte på Vossa Jazz i 2011 har nyhetens interesse for alle land og folk, og er en genuin vare.

En ny Trondheim Jazzorkester-sensasjon er på banen. Prosjektet skulle egentlig opptre under Jazzfest 2011. Av ulike årsaker fikk vi det ikke til. Den som venter på noe godt …