Festivalen forløp prikkfritt. De gode opplevelsene var mange. Aldri har programmet vært bedre, og ALLE artistene leverte 100%.
Vi vil de nærmeste dagen følge opp med de siste konsrtanmeldelser og fotos.

Forøvrig skal de unge planlegge progammet til Jazzfest.Ung, som arrangeres fra 22.-24. oktober.

Køen trakk seg langt ut i hotellresepsjonen da gitarist Andreas Aase fylte Broen Bar på Rica Nidelven Hotell med sine magiske folketoner.

I en krysning mellom folkemusikk og jazzimprovisasjon har Aase skap et nyansert og vakkert utrykk. Vi konkluderer med at Jazzfest Café i Broen Bar var en suksess.

Kort tid etter Andreas Aase slo an sin første folketone på Broen Bar var det duket for løse strenger og mange effekter når Petter Wågan spilte solokonsert i Smia på Blæst. Med sin lap steel gitar samt masse effektbokser og duppeditter bydde han på en magisk stund fylt av elektroniske klanger.

Så har vi andre utøvere som gjør mindre av seg, som opptrer på mindre arenaer, utøvere som innenfor sine ”grener” aldri deltar i konkurranser på sitt felt. Prestasjonene deres er nemlig ikke målbare i vekt, antall meter, scoringer eller hastighet.

De deltar på sin personlige måte i formidling av store opplevelser, av sjeleføde, av verdier som publikum kan bære med seg videre. Og disse prestasjonene kan i noen tilfeller få stor betydning for oss. De kan risse spor i sinnet og føre til veivalg som preger oss livet ut.

Visst vet vi at det arrangeres talentkonkurranser rundt omkring. Men for den seriøse utøver gjelder det å konkurrere med seg selv. Et egenpålagt krav om stadig å bli bedre gjennom et langt liv. Og noen stiller så store krav til seg selv at det kan gå utover spillegleden. Saksofonisten Alf Kjellmann kunne gå i garderoben og gråte etter konserten, gråte over hvor dårlig han hadde spilt. Mens publikum fortsatt jublet i salen.

Trondheim Jazzfestival har som mål bl. a. å ta hånd om, løfte og profilere egne utøvere. Den som har vært innom den svært vellykkede konsertserien Jazzfest Future i løpet av festivalen, skjønner hva vi snakker om. Og at festivalen har et ”problem” , en utfordring. ”Problemet” er mengden av talentfulle band. For hvem skal vi velge ut? Og i hvilken ende skal man begynne?

Dette er et luksusproblem. Og vi skal kunne leve med det. For Trondheim har et levende helårlig konserttilbud på Dokkhuset Scene, Verkstedhallen, Byscenen og Blæst m.fl.. Og vi har Trondheim Jazzforum, Credo, Nattergalen og andre festivaler. Vi har Jazzfest.Ung i oktober og vi har eksamenskonserter på NTNU Institutt for musikk i vente i ukene som kommer.

Jazzfest er utrolig heldig som har gode partnere som Det norske, NTNU, Adresseavisen, Fokus Bank, Trondheim Energi, Nordea Bank, Sintef, Norservice, Rica Nidelven Hotel, Trondheim Lyd/Lysverket, Adactus, Boost Communications, Restaurantene på Solsiden og alle andre store og små.

Vi lover å forvalte bidragene etter aller beste evne. Støtten legger vi inn i festivalens kunstneriske profil. Vi styrker programmet. Vi pløyer midlene rett tilbake til samfunnet, og mottakerne er publikum og artister.

Konsertene på Rica Nidelven Hotell under navnet ”Jazzcafe ved Blomsterbroen” var en kjempesuksess. Hotellet og betjeningen tok godt imot oss. Publikum stortrivdes i lokalene. Artistene blomstret. Rammene var gode og samspillet mellom oppdragsgiver, artist og leverandør var optimalt. Takk nok en gang til partnerne som forærte publikum de store opplevelsene.

Konsertserien Jazzfest Future var en kjempesuksess. 8 band ble plukket ut i år. Vi kunne sikkert presentert et tredobbelt antall band på samme nivå. En publikummer var så imponert over nivået i Jazzfest Future at han sa (litt spøkefullt): ”Det minst imponerende på årets program var The Manhattan Transfer”! Kjære unge og meget lovende musikere: ta det til dere!

Så til alle de positive, velvillige, smilende og gode frivillige hjelpere. Noen av dere har vært med i mange år, og har opparbeidet en stor og uvurderlig kompetanse. Dere yter service, er festivalens ansikt mot artister og publikum, dere må ta raske avgjørelser i uventede situasjoner, og dere gjennomfører oppgavene på en glimrende måte. Ikke sjelden hører vi at artistene ikke har fått bedre pleie noe annet sted. Det er takket være dere. TUSEN TAKK!

Ernst W. Sandbakk
Daglig leder

Se videoen der Ray Anderson Pocket Brass Band improviserte for forbipasserende på Solsiden under Jazzfest 2010.

Med sitt miniatyrbrassband sparket Ray Anderson virkelig fra seg fredag kveld på Dokkhuset. Tradjazz i ny innpakning fenget Trondheimspublikumet, og konserten endte med stående applaus og  ekstranummer i form av jazzparade utenfor Dokkhusets glassfasade.

Med solide røtter i New Orleansjazzen har Ray Anderson og hans Pocket Brass Band klart noe så sjeldent som å tilføre en ny og spennende tvist til en stilart vi gjerne skulle hørt oftere her i byen. Tradjazzen lever i beste velgående.

Elin Rosseland hadde satt sammen en ny og spennende versjon av Trondheim Jazzorkester for sitt bestillingsverk til årets Jazzfest. Vi husker henne fra kvintetten ”Fair Play” med blant andre Vigleik Storås og Trond Kopperud som også var med i kveldens besetning. Med seg på laget hadde hun også vokalist Thomas Eidsvåg og gitarist Hedvig Mollestad. Sistnevnte husker vi også fra fjorårets bestillingsverk med Øyvind Brekke. En rekke spennende komposisjoner satt i penne av Rosseland selv, ble fremført av et 12 manns sterkt orkester i storform. Vi fikk også høre en rekke nye sterke stemmer vi garantert kommer til å høre mye til i fremtiden, blant annet Hanna Paulsberg på tenorsaksofon. Det hele ledet an av den umisskjennelige stemmen som ble tildelt Radka Toneffs Minnepris i 2009. Vi skjønner hvorfor. Og dette prosjektet sett en verdig punktum for Trondheims Jazzorkesters 10 års jubileum.

Etter Monk´s Casinos oppvisning på Dokkhuset torsdag kveld hersker det liten tvil om at Axel Dörner er en trompetist i verdensklasse. På dagens kombinerte solokonsert/workshop fikk de fremmøtte et innblikk i hans akustiske tilnærming til musikk. Og med lyder og effekter man ikke trodde var mulig å få frem på en trompet fanget han publikums oppmerksomhet. Han snakket om akustisk bevissthet i musikk generelt, og rettet blikket bakover til de dager da jazzen ikke var kunstig forsterket av mikrofoner og høytalere. Et aspekt som musikere i dag har en tendens til å glemme.