Foto: Arild Schei

Ale Möller Band ga publikum en minneverdig opplevelse på Dokkhuset søndag 14. februar.

Ale Möller Band ga publikum en minneverdig opplevelse på Dokkhuset søndag 14. februar. Konserten var en musikalsk reise i alt fra vestafrikanske rytmer til greske tradisjonsmusikk og svenske folketoner. Med musikere fra alle verdens hjørner ga Ale Möller Band publikum en world music miks av det sjeldne.

I tillegg til multi-instrumentalist Ale Möller fikk vi høre den svensk-greske vokalisten Maria Stellas, vokalist og danser Mamadou Sene fra Senegal, den kanadiske bassisten Sebastian Dubé, meksikanske Rafael Sida Huizar på trommer/perkusjon og Sveriges egen Magnus Stinnerbom på fele og mandolin.

I musikk som omfavner så mange stilarter og tradisjoner som musikken til Ale Möller gjør, har han allikevel klart å skape en egen glød og identitet. Ale Möller Band har også rykte på seg som et av Sveriges beste live-band. Noe de virkelig beviste på denne konserten. God lyd var også med på gi en fullkommen konsertopplevelse.

Tollef Østvang

Både presse og publikum var enige om at årets program inneholdt en rekke musikalske godbiter.

Trioen med Trondheims superpianist Vigleik Storaas, bassist Palle Danielsson og «special guest» trommeslager Jack DeJohnette, ble en skikkelig superkonsert og Jazzfests absolutte høydepunkt på superlørdag i Dokkhuset.

Foto: Siril Monteiro

At vi i Stiftstaden skal få oppleve en slik konsert er både fantastisk og historisk unikt. Det finnes nok en del pianister i verden som kunne ha kommet godt i fra et møte med verdensnavn som DeJohnette og Danielsson. Men Storaas har ikke bare nivået og kapasiteten inne. Han har også noe personlig og egenartet å komme med. Han går ikke ut defensivt og forsvarer sin plass i denne superkonstellasjonen med kun det nødvendige, men direkte utfordrer med sin frodige frasering, store harmonikunnskap og dristige låtvalg.

Og slikt blir det god musikk av. Det var heller ikke det enkleste materialet Storaas hadde plukket ut til denne krevende konserten, men de tre mesterne navigerte skråsikkert i vanskelig farvann uten tegn til havari og nødprosedyrer, tiltross for deres ferske bekjentskap.

Palle Danielsson er en av de virkelige store internasjonale bassistene gjennom tidene med en en utrolig evne til å improvisere og foredra. Han innehar dessuten den vakreste basstonen i verden. Vi har i allefall ikke hørt noe flottere kommet fra Dokkhusets scene, ever.

Det finnes heller ikke gode nok superlativer når man skal beskrive verdens fremste trommeslager av i dag: Jack DeJohnette. Hans make finnes ikke. Den måten han tenker musikk på er for en skole å regne, og strekker seg langt utover det å behandle et trommesett.

Det ble gjort opptak av konserten og det skal bli spennende å se hva resultatet vil bli dersom det blir plateutgivelse. Men det vi håper på er at dette er en begynnelse på et samarbeid i et lengre perspektiv mellom de tre originale jazzmusikerne. Tenk hva som kan komme hvis de får litt mer tid til å bli kjent med hverandre og jobbe over tid.

Da snakker vi om musikk av en annen verden.

Ove Bjørken

Les Adresseavisens anmelder Trygve Lundemo her

Kirsti Huke, Nils Olav Johansen, Tore Brunborg, Arve Henriksen og TrondheimSolistene.

Foto: Siril Monteiro

Bestillingsverket «The Wedding» som skulle markere inngangen til Jazzlinja NTNUs 30-årsjubileum ble på Superlørdag behørig feiret og iscenesatt av grunnlegger, pianist og komponist Terje Bjørklund på Dokkhuset.

Med seg hadde han seks utøvere/solister fra forskjellige epoker i Jazzlinja NTNUs historie og Trondheimssolistene. Bjørklund som opprinnelig er jazzmusiker har i langt tid etter at Jazzlinja ble dannet jobbet som klassisk komponist og hadde som mål for jubileumskonserten å forene jazz og klassisk i en musikalsk vielse.

Og et vakkert bryllup ble det så visst. Bjørklund har kunnskapen og innsikten i hva som må til- og hva som kan gjøres for at de to musikkgenrene skal kunne fungere sammen i et helhetlig uttrykk.

Verket gjenspeilet de ulike epokene i musikkutviklingen med tekstbrokker og gjennomgangstemaer som var med i en syklusform.

Trondheimssolistene lager en vakker sødmefull klangbunn med sin fortreffelige strykerklang, og de ulike jazzsolistene beviser både overfor seg selv og publikum hva Jazzlinja NTNU har betydd for norsk musikkliv.

Bjørklund har en nyromantisk stil som både er stram, behersket og klangfull, men først og fremst inderlig vakker. Måten han uttrykker seg er å regne som en kjærlighetserklæring til all musikk, det være seg jazz, klassisk eller andre stilarter.

Det er ikke til å unngå å prise seg lykkelig for at vi her i Trondheim har et så dynamisk og kreativt musikkmiljø der genrer og stilarter mingler og skaper nye uttrykksformer i nåtid, og forhåpentlig i fremtid. Måtte det bli et langt og lykkelig ekteskap med mange musikalske fødsler å se fram til.

Ove Bjørken

Evelina Hägglund og Den Fantastiska Qvintetten var like fantastisk som bandets tittel lovet.

Foto: Siril Monteiro

Evelina Hägglund, vokal, Anton Toorell, gitar, Oscar Grönberg, tangenter, Paul Hinz, bass og Tomas Järmyr, trommer  i det unge svenske stjernelaget gjorde sin Norgesdebut med en solid portefølje av låter, energi, trøkk og spilleglede på Blæst fredag 5. juni.

Framtiden ligger for deres føtter. De har en rekke spennende komposisjoner på repertoaret, som framføres med en overbevisning som vil gå rett hjem hos langt flere enn jazzpublikummet. Det er bare å fyre løs mot festivalarrangører i inn- og utland. Vi er stolt av at to av bandets medlemmer er studenter ved Jazzlinja, NTNU.

Gratulerer Sverige.

John Surman - Jack DeJohnette Duo

Foto: Ole Martin Wold

Det modne tospannet John Surman og Jack DeJohnette viste på Dokkhuset fredag kveld tydelig og klart vei i musikalske åpne landskap, og hvordan man skal bevege seg i improvisasjonslendet med kløkt og kreativitet.

Ofte kan musikalske utflukter i mer abstrakte atmosfæriske rom bli en ørkesløs affære, men så ikke med disse to kapasitetene. Når de går til verks og rammene sprenges tar de likevel med seg form, symmetri og puls inn i sitt uttrykk og navigerer med et vell av erfaring og instinkt som alltid treffer blinken kunstnerisk i enhver sammenheng. Med Surman på diverse saxer og treblåserinstrument, synthesizer og samples og DeJohnette på trommer, flygel og elektroniske rytmepads, har de også en relativt stor og bred palett hvor med de maler og utvikler fasinerende rytmiske og melodiske bilder man ikke kan unngå å bli oppslukt av.

Surman er på sine mange blåseinstrumenter veldig kreativ og produktiv til å komme opp med ideer, rytmiske figurer og impulser som han kaster over til DeJohnette. Han på sin side har en integritet og et driv det ikke har funnes maken til siden legenden Elvin Jones herjet på jazzpodiene. Jack DeJohnettes enorme trommespill er av en slik art kan få hvilken som helst solist, amatør eller proff, til å overprestere. «For en power, esse!» for å si det med Club-7-sjargong.

Konserten bød på mange spennende nye og ukjente musikalske univers og alt med en instrumental utøvelse det knapt er mulig å overgå. Musisering på dette planet er som medisin og livsliksir å regne, og det virket som mange av de frammøtte musikere og publikum ble kraftig inspirert av det de fikk høre.

Som hverandres svigerfedre til sine barn har de også et tett personlig bånd som skinner igjennom i samspillet, og som forhåpentlig fortsatt vil bidra til ytterligere å utvikle det samarbeidet de har etablert. Måtte det bare bli mange gode plateproduksjoner i framtiden.

Ove Bjørken

Trondheim Symfoniorkester og Stian Carstensen: Verdensmusikk uten grenser.

Foto: Ole Martin Wold

Hva annet kan man kalle Eidsvolds multimusikalske fenomen Stian Carstensen enn verdensmusiker. Han er i stand til å spille all verdens musikk på all verdens instrumenter uten noen form for begrensning.

Fredagens konsert med Trondheim symfoniorkester og den svenske dirigenten Mats Rondin, og delvis Svartlamon Hardkor, var internasjonalt både hva innhold og kvalitet angår. Vi fikk høre sprudlende musikklek i stil av kinesisk, indisk, amerikansk, bulgarsk, norsk, you name it, alt sammen framført i fri og uhemmet utfoldelse, og ikledd en herlig dose humor og selvironi.

Nettopp Carstensens ujålete form har muligens ikke gitt ham full kreditt hva seriøsitet og status angår, men dette skapet ble ettertrykkelig satt på plass i og med denne konserten, en begivenhet han selv betegnet som «Stormannsgalskap satt i system».

Især flott var det å oppleve hans vare og inderlige bulgarske låt spilt på en pæretrefløyte med henførende strykere bak. Carstensen har som kjent overveiende forkjærlighet for «fortendeler» og hurtig musikk, men her fikk vi også oppleve hans mer lyriske side, noe han absolutt burde ta fram litt oftere.

Hans lokale vise og reinlendervariant av hvordan lungemos blir til, var nok sterk kost for de mange som hadde planlagt et restaurantbesøk etter konserten, men viser også at Carstensen også har et stort potensial som leverandør av elleville revyviser. Man kan spørre seg om det i hele tatt finnes utøvere nasjonalt og internasjonalt med en slik bredde og kapasitet som Carstensen innehar.

Hvis FN noengang skulle finne på å ansette en musiker som kunne representere organisasjonen kulturelt, er jeg sikker på at unike Stian Carstensen etter prøvespill ville bli innstilt som nr. 1. For det er han – en ener!

Ove Bjørken

Ola Kvernberg Trio ved Erik Nylander og Ola Kvernberg takker rektor ved NTNU Torbjørn Digernes for NTNU Ambassadørtittelen.

Foto: Ole Martin Wold

NTNU og Trondheim Jazzfestival utnevner årlig en ambassadør for byens universitet- og jazzmiljø. Årets NTNU-ambassadører Ola Kvernberg Trio med fiolinist Ola Kvernberg, trommeslager Erik Nylander og bassist Steinar Raknes.

Med utnevnelsen følger et stipend på 50.000 kroner som skal brukes til turnering og profilering av bandet. Utnevnelsen finner sted under NTNUs Superlørdag på Trondheim Jazzfestival. Artisten skal nå bruke tittelen NTNU-ambassadør både på egne og universitetets vegne i tiden som kommer.

Komiteens begrunnelse

Med sin særegne stil og distinkte uttrykk har Ola Kvernberg Trio utmerket seg som en særdeles spennende gruppe. Alle utøverne har bakgrunn fra Jazzlinja NTNU og framstår som ypperlige ambassadører for miljøet. Ola Kvernberg Trio har tre CD-utgivelser bak seg, og deres siste plate har høstet stor applaus fra norske så vel som internasjonalt toneangivende anmeldere. Ola Kvernberg, Erik Nylander og Steinar Raknes er alle svært aktive musikere, involvert i mange prosjekter. Komiteen håper utnevnelsen NTNU AMBASSADØR vil bidra i ytterligere positiv retning til utøvernes karriere og spesielt Ola Kvernberg Trios videre ferd i et nasjonalt og internasjonalt marked. Trioen er glimrende ambassadører for det skapende musikkmiljøet i Trondheim, og særlig for Jazzlinja NTNU. De utnevnes herved til NTNU-ambassadører på livstid.

Komiteen har bestått av Ernst Wiggo Sandbakk, Eirik Lian og Bugge Wesseltoft.

Ei jazzutdanning i verdensklasse feirer 30 år

Jazzlinja ved NTNU har de siste årene befestet sin posisjon i verdensklasse, blant annet gjennom at tittelen ”Årets internasjonale jazztalent under 30 år” har gått til NTNU-studenter. Jazzlinja NTNU feirer 30 års-jubileum i år, og dette blir blant annet markert med at jazzlinjas ”far” Terje Bjørklund har skrevet et bestillingsverk som urframføres på NTNU Superlørdag. Verket framføres av tidligere og nåværende studenter ved jazzlinja, sammen med de Grammy-nominerte TrondheimSolistene.

Tid og sted: Trondheim Jazzfestival, Dokkhuset, kl. 1800, lørdag 6.juni.

Les mer om programmet på www.jazzfest.no

Kommentarer

Ola Kvernberg, tlf: 970 36 555, ola@kvernberg.com

www.olakvernberg.com

Ernst Wiggo Sandbakk, Daglig leder i Trondheim Jazzfestival
Tlf: 99 45 29 41, post@jazzfest.no